Jostein har laget et stativ av trepinner og plastrør der det er glassflasker i ulike farger og størrelser, med ulikt innhold som henger fra brun hyssing, i ulike lengder. Ved siden av er det to xylofon pinner. Jostein samler flasker og bor i et naust i Nord-Norge. Han samler flasker dagen lang fordi han leter etter den siste tonen. Når Jostein var barn så spilte han og faren hans på flasker, alltid den samme melodien. En melodi Jostein nynner og plystrer på hele tiden. Men han finner ikke den siste glassflasken for å få melodien til å bli helt lik i voksen alder. Etter at ungdommer raider naustet hans og alle flaskene hans finner han tilslutt ut at flasken allerede var der. Og historien skal ende opp med at Jostein endelig får spilt den samme melodien og på den måten minnes sin egen far og sin egen barndom, som betyr så mye for han. På veien dit har han flere hjelpere som en strandkrabbe, en sjøstjerne og snakkende fugler.